Har du hørt om lektiner og lekk tarm?

Vi innrømmer det gjerne. Før vi endret kosthold og livsstil for noen år siden – og ikke minst var vitner til hvor syk det var mulig å bli om tarmen er betent – hadde vi ikke ofret tarmhelse mange tankene. Rett nok kuttet Beate sukker i mange år. Første gangen som en del av et makrobiotisk kosthold, senere fordi hun var overbevist om at hun hadde en candidainfeksjon. Og med hånden på hjertet: kanskje var det den gangen like viktig å ta av noen kilo som å ta vare på seg selv…

Lenge var det opplest og vedtatt at tarmslimhinnen ikke kunne bli gjennomtrengelig – eller «lekk». Så i år 2000, oppdaget dr. Alessio Fasano og hans forskningsteam proteinet zonulin som øker avstanden mellom cellene i tarmslimhinnen. Teamet lette etter en vaksine mot kolera, og snublet over den første biomarkøren for lekk tarm. Siden den gangen har forskningen eksplodert. I bøkene sine «Gut Check» og «The Longevity Paradox» skriver dr. Gundry at en skadet tarmslimhinne gjør at rester av tarmbakterier (lipopolysakkarider – LPS) og deler av matproteiner kan bryte tarmbarrieren og havne i blodet og deretter hvor som helst i kroppen. Det gir inflammasjon og aktiverer immunforsvaret for å rydde opp. Sammen med andre forfattere vi har lest (som Hexeberg-legene i «Nytt blikk på autoimmun sykdom», dr. Dale E. Bredesen «Alzheimer kuren» og dr. David Perlmutter «Sunn tarm – klart hode»), knytter dr. Gundry lekk tarm til autoimmune sykdommer, betennelsessykdommer, diabetes type 2, Parkinson, Alzheimers osv. Kort fortalt til disse ikke-smittsomme sykdommene som har hatt en vill vekst siden 1970- og -80 tallet. Altså i parallell med at ultraprosessert «mat og drikke» har fått en stadig større plass i kostholdet vårt.

Et spennende aspekt med helse, er at vi ofte ser på det som fravær av sykdom. Det er vel og bra – og: Oppsiden av god tarmhelse er mye større enn som så! God tarmhelse og en mangfoldig tarmflora henger sammen med langsommere aldring. Hvem vil ikke beholde vitalitet og helse etter hvert som årene går? Vi er i hvert fall med…

Dr. Steven R. Gundry hevder i sin (så langt) siste bok «Gut Check» at de aller fleste som lever på et «moderne kosthold» har lekk tarm i større eller mindre grad. Vi tror han har rett i det. Boken gir også svar på et spørsmål vi har hatt om vi kvinner i overgangsalderen er ekstra utsatt. Og svaret er ja, det er vi.

To viktige spørsmål for oss å finne svar på er 1) Hva skader tarmslimhinnen i utgangspunktet og 2) Hva kan vi gjøre for å reparere tarmen – og holde den frisk?

Hva skader tarmslimhinnen?

Gundry peker i sine bøker («Gut Check» og «The Longevity Paradox») på lektiner, også kalt antinærings- eller antibeitestoffer som en av hovedårsakene til lekk tarm. En annen hovedårsak er tarmflora-dysbiose – som igjen skyldes et kosthold fattig på fiber (som sulter ut de gode vennene i tarmen), miljøgifter (som tar livet av dem) og sukker og raske karbohydrater som gir næring til de dårlige tarmbakteriene. Medisiner som NSAIDer (for eksempel Ibux, Aspirin og Naproxen) er også kjent for å skade tarmslimhinnen. Hovedregelen er at disse årsakene virker sammen. I denne bloggen finner du en mer utdypende liste – og forslag til hva du kan gjøre.

Hva er lektiner – og hvor kommer de fra?

Lektiner er proteiner som plantene lager for å unngå at de selv – eller avkommet, dvs frøene – blir spist. Lektiner blir også kalt antinæringsstoffer eller antibeitestoffer De betyr trøbbel for de gode hjelperne, tarmbakteriene våre. Lektiner kan binde seg til glykokalyks i tarmbarrierens sukkermolekyl-overflate. Blodårer, isolasjonen rundt nerver, blod-hjerne-barrieren og hjertet har tilsvarende overflater som lektinene kan binde seg til. Faktisk argumenterer dr. Gundry for at hjerte- og karsykdom også er autoimmun sykdom, forårsaket av lektiner og andre proteiner på avveie. I tillegg peker han på at lekk tarm kan gi leddproblemer, diabetes type2 og all annen autoimmun sykdom, og også problemer med metabolismen generelt.

De fleste lektinene, som for eksempel gluten, er for store til å trenge gjennom en tarmslimhinne som er frisk og intakt. Unntaket er hvetekimagglutinin (på engelsk «wheat germ agglutinin», forkortet til WGA). WGA finner du i hvetefullkorn, og disse lektinene er så små at de kan slippe gjennom selv en sunn tarmslimhinne og gjennom blod-hjerne-barrieren. WGA etterligner insulin og kan feste seg til fettcellenes insulinreseptorer, slik at cellen er konstant åpen for fettlagring. WGA kan også koble seg til muskelceller og blokkere for insulin. Da vil ikke mitokondriene i muskelcellene få glukose og kunne lage energien cellene trenger for å leve. Dr. Steven R. Gundry peker på at dette er en mulig årsak til muskelsvinn for eldre mennesker. WGA kan også ta plassen til insulin for nerve- og hjerneceller, med samme mulige resultat: At cellene ikke får energien de trenger og dør. I tillegg kan WGA ifølge dr. Gundry på samme måte som lektiner generelt, binde seg til glykokalyks og skape inflammasjon. Så mye for fullkorn! Gundry går så langt som å si at det mest sannsynlig er sunnere å velge hvitt brød og hvit pasta fremfor fullkornvariantene (og det beste er å droppe begge…).

Nysgjerrig på hvilke matvarer som inneholder WGA? Her er listen:

Fullkornshvete, hvetekim, grovt brød og fullkornspasta laget av hele hvetekorn, hvetekli, spiret hvete, frokostblandinger med hele hvetekorn eller kli og seitan (hvetegluten).

I tillegg til matvarer med WGA, er det andre versting-gjengangere på listen:

• Alt av korn, inkludert ris (unntaket er trykkokt hvit basmatiris fra India) og mais
• Grønnsaker fra søtvierfamilien (potet, tomat, paprika, chili, aubergine mfl.)
• Grønnsaker fra gresskarfamilien (gresskar, melon, squash, agurk)
• Linser, bønner, kikerter og erter (belgvekster generelt) – skjønt, trykkoking i 20 minutter ødelegger ifølge dr. Gundry lektinene i disse
• Nøtter og frø som mandler med skall, cashewnøtter, chiafrø, peanøtter, gresskarfrø og solsikkefrø

Dr. Gundry skriver at alle hans pasienter med autoimmun sykdom eller markører for autoimmun sykdom, har lekk tarm. Det samme gjelder alle pasientene med irritabel tarm (IBS), og for pasienter med diabetes. Hele 98% av pasientene har antistoffer mot WGA, og det gjelder også pasienter som har spist glutenfritt de siste 10 årene. Nesten alle har antistoffer mot hvete, rug, bygg og havre. 70% har antistoffer mot mais. Heldigvis forsvinner antistoffene når pasientene reparerer den lekke tarmen.

Verdt å teste ut?

Et tips for å hjelpe en sliten tarm er å teste ut lektinfri mat en periode og legge merke til om det reduserer mer eller mindre diffuse symptomer.

Her har vi oversatt dr. Gundry sin liste over matvarer som er bra for tarmen – og ikke så bra for tarmen. Her kan du laste den ned.

Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra,
Beate & Monika

P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter:

• Mindre magefett og mer energi på 4 uker – gratis guide
• Nyhetsbrev: Inspirasjon, tips og oppskrifter hver fredag - meld deg på
• Kokebok med over 50 oppskrifter - kokebok
• En dag av gangen: Daglige e-poster med bevisstgjøring, kunnskap, konkrete tips og prinsipper du kan teste ut. – 90 e-poster
• Varig sunn & slank: 10 ukers program for kvinner midtveis i livet som ønsker bedre kosthold og livsstil for å ta vare på kropp, hode og energinivå – program
• 1:1 coaching og kostholdsveiledning - ta kontakt
• Retreat: Følg med i nyhetsbrev