Et nytt spennende bekjentskap for oss på vår søken etter smarte hacks for å kunne eldes med glede og stil, er Steven R. Gundry. Han var opprinnelig hjertekirurg og en periode lege i Loma Linda (en av de fem blå sonene med ekstra mange 100+åringer identifisert av journalisten Dan Buttner). De mange 100+åringene gjorde Gundry nysgjerrig på kosthold, og i boken sin «The Longevity Paradox» skriver han om hva han har lært fra dem. I denne bloggen oppsummerer vi det vi har plukket opp fra «The Longevity Paradox» og den siste boken hans så langt, «Gut Check». Om du, som oss, er nysgjerrig på nye hacks for å eldes med stil, så er du altså på rett sted.
Visste du at cellenes energifabrikker, mitokondriene, opprinnelig var bakterier som på et tidspunkt ble omsluttet av, og startet å samarbeide med, celler? Da de «flyttet inn» i cellene, fikk de et mer forutsigbart miljø, samtidig som cellene fikk tilgang til energien som mitokondriene produserte. Snakker om symbiose og vinn-vinn!
En annen, spennende (og nyere) erkjennelse er at vi mennesker har flere gener i mikrobiotaen vår (bakterier, virus, sopp og andre små organismer) enn vi har i våre egne celler. Denne andre genbanken blir altså kalt mikrobiomet. Tidligere var det en overbevisning at mikrobiotaen var begrenset til tarmen, huden og slimhinnene, grensesnittene mellom oss og verden. Nyere forskning sier at alle organene våre har sin egen mikrobiota. Samarbeidet mellom våre menneskelig celler og mikroorganismene vi bærer med oss, er mye mer omfattende enn det vi har forestilt oss. Og mitokondriene i cellene og bakteriene i mikrobiotaen vår? Gundry kaller dem for «søstre» og viser til at de både kommuniserer, er viktige for hverandre og ikke minst for helsen vår etter hvert som vi blir eldre.
Supertipset her, er å gjøre forholdene bra for de gode hjelperne, bakteriene som lever i symbiose med oss, og å gjøre det tilsvarende vanskelig for de som gjør oss syke.
De gode hjelperne i tarmen har mange viktige funksjoner. De:
Dette gir trøbbel for de gode hjelperne – og dette kan du gjøre.
Antibiotika-kurer. Etter en kur er 90% av de gode hjelperne utradert. Tips: Ta antibiotika bare når det er påkrevd, og ta probiotika og spis prebiotika i etterkant.
Rester av plantevernmidler. Plantevernmidler er også «antibiotika», og de virker dessverre like bra på våre egne gode hjelpere som de gjør på mikroorganismene de var ment å skulle stoppe. Tips: Velger du økologisk frukt & grønt, tar du samtidig vare på hjelperne dine. Norsk frukt og grønt har generelt et lavere nivå av plantevernmidler (unntaket er jordbær som skårer høyere enn utenlandske).
Rester av antibiotika i kjøtt, kylling og oppdrettsfisk skader tarmfloraen. Tips: Velg villfisk eller økologiske produkter. Igjen er norske produkter bedre enn utenlandske om du ikke får tak i eller velger vilt/økologisk.
Hormonhermere som kan finnes for eksempel i plast, parfymert kosmetikk, konserveringsmidler og solkremer. De gode hjelperne produserer forløpere til hormoner, og hormonhermerne kan kapre signalveiene deres. Triklosan, for eksempel, er en antibakteriell kjemikalie som du finner i mange såper, deodoranter, tannpasta og andre produkter for personlig hygiene. Triklosan er både skadelig for de gode hjelperne og fungerer samtidig som en østrogenhermer. Tips: Velg svanemerkede produkter, og bytt ut plast med glass for oppbevaring av mat.
Sukker: Skadelige bakterier og sopp bruker sukker (enkle karbohydrater) som energikilde, mens de gode hjelperne foretrekker polysakkarider (komplekse karbohydrater). Tips: Finn alternativer til sukker som fungerer for deg – se neste punkt.
Sukkererstatninger: De fleste er mistenkt for å skade tarmfloraen. Tips: Velg sukkererstatninger som tar vare på de gode hjelperne. Dette er i hovedsak polysakkaridene, de mer komplekse sukkermolekylene som ikke blir brutt ned av fordøyelsen. Dermed gir de mat til gode hjelpere isteden, samtidig som du altså kan tilfredsstille et søtsug! Snakker om å slå to fluer i en smekk! Gundry anbefaler inulin, stevia, erytritol (som han mener er bedre enn sitt rykte), honning i små mengder, xylitol (som vi er kjent med at kan gi oppblåsthet og diare) og yaconsirup. Alle disse er tilgjengelig i Norge. I tillegg anbefaler han allulose og munkefrukt, men disse har vi ikke funnet i norske butikker,
En variert og sunn tarmflora er en av fellesnevnerne for mennesker som beholder helsen og vitaliteten etter hvert som de blir eldre. Så hvorfor ikke teste ut om noen av tipsene på listen kan være noe for deg?
Helt til slutt om «Gut Check» og «The Longevity paradox» av dr. Gundry: Vi liker skrivestilen. Til tross for at dr. Gundry ikke går av veien for å beskrive biokjemi, så velger han forståelige metaforer, som for eksempel at mitokondriene kan sammenlignes med en overfylt nattklubb om mengden glukose blir for høy… Om du er nysgjerrig på sammenhengen mellom tarmhelse og helse generelt og ikke lar deg skremme av litt (relativt lettbeint) biokjemi, så anbefaler vi bøkene på det varmeste. Om du ønsker noe mer lettlest, så anbefaler vi begge kokebøkene hans: «The Plant Paradox Family Cookbook» og «The Plant Paradox Cookbook». I tillegg til spennende oppskrifter inneholder de overraskende mye av «teorien» bak, beskrevet på en ikke-så-teoretisk måte.
Synes du at temaet tarmhelse er spennende? Følg med – for det kommer flere blogger om dette… 😉
Ta vare på deg selv – du fortjener å ha det bra,
Beate & Monika
P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter: