Her er noen spinnville historier om placebo-effekten vi har samlet på opp gjennom årene. Mildt sagt tankevekkende, spør du oss… Placebo-effekten og tankens kraft kan bidra til å gjøre oss friskere og yngre, blant annet.
Har du hørt om Rosenthal-effekten, også kalt Pygmalion-effekten? Fenomenet ble først systematisk utforsket av den amerikanske psykologen Robert Rosenthal. I en klassisk studie fra 1968 viste det seg at det å opplyse lærere om at noen tilfeldig utvalgte elever i en klasse var spesielt lovende, skapte en forventning som over tid produserte den forventede effekten. Forsøk med rotter viste samme effekt: Hvis forsøkslederne hadde fått beskjed om at rottene var dumme, presterte de dårligere enn de rottene som ble beskrevet som smarte. Hva andre tror om oss påvirker altså prestasjonsevnen og hva vi får til.
Placebo-effekt inntreffer når en person blir bedre kun utifra en forventning om å bli bedre. Den har vært kjent i lang tid. I «Helsediktet fra Salerno» (Regimen Sanitatis Salerni) fra 1200-tallet heter det blant annet: «Folk tror at den kuren som koster mest, den virker best».
I 1700-tallets Paris begynte ryktet å spre seg om en mann som kunne helbrede en rekke sykdommer. Den karismatiske tyskeren Franz Anton Mesmer hevdet å ha oppdaget en usynlig kraft: animalsk magnetisme. Ikke bare det: Han hadde en stav som kunne skape balanse i denne kraften – og dermed helse for den som var syk. Dette var jo i opplysningstiden, og kong Ludvig 16. bestemte seg for å undersøke saken. Han satte ned en kommisjon med vitenskapsfolk og utpekte Benjamin Franklin som leder (han var stasjonert som diplomat i Paris). Det resulterte i vitenskapens aller første placebokontrollerte blindstudie. Konklusjonen ble: Animalsk magnetisme var en bløff, og at mennesker kan, på mystisk vis, bli friskere av seg selv, hvis de tror de får behandling. Mesmer gikk i dekning, men han ble «foreviget» gjennom det engelske ordet «mesmerized» (på norsk: hypnotisert). Les mer i denne artikkelen på forskning.no: Placeboeffekten: Fra mystisk magnetisme til å utnytte kroppens egne evner
I sin TEDx-presentasjon fra 2012 forteller legen Lissa Rankin om hvordan hun ble nysgjerrig på placebo og om det finnes vitenskapelige bevis for at vi kan helbrede oss selv ved tankens kraft. Rankin forteller om en mann, «Mr. Wright» som var så kreftsyk at legen var sikker på at mannen kort tid igjen å leve. Men Mr. Wright hadde fått nyss om en ny vidundermedisin, Krebiozen, og tagg legen om å få prøve den som en siste utvei. Legen sa først nei, men mannen ga seg ikke og fikk til slutt medisinen på en fredag. Legen trodde ikke mannen ville overleve helgen, men neste uke var sykdommen på retur og mannen oppe av sengen. Etter 10 dager ble han skrevet ut fra sykehuset. Media avslørte at den nye medisinen ikke var så lovende som først antatt, og da mannen fikk med seg nyheten ble han straks kritisk syk igjen. Legen bestemte seg for å være litt lur og sa til mannen at han hadde fått tak i en bedre, ekstra konsentrert variant av den nye medisinen som mannen kunne få. Mannen fikk sukkerpiller og ble straks bedre. Dessverre ble medisinen nok en gang slaktet, denne gangen av et medisinsk tidsskrift, og dessverre nådde budskapet mannen. Han døde kort tid etterpå. Du kan lese en mer utfyllende versjon av historien i denne artikkelen (på engelsk).
Placebo virker på en rekke plager: Kroniske smerter, angst, depresjon, astma, irritabel tarm, migrene, høyt blodtrykk, Parkinsons, schizofreni, allergi, epilepsi og multippel sklerose m.fl. Kirurgi skårer høyt på placebo-skalaen. En finsk studie fra 2014 viste at narreinngrep i kneet (menisk) var like effektivt etter ett år som faktisk kirurgi. I 2018 ble det samme påvist for den vanligste skulderoperasjonen.
Parkinsonpasienter kan få hjelp av elektrisk stimulering av dopaminproduserende celler. Det interessante er at forsøk har vist at en del av pasientene får effekt om de tror at strømmen skrus på (men den ikke er skrudd på).
En annen som ble nysgjerrig på placebo er Dr. Alia Crum, professor, psykolog og forsker. Hun har undersøkt hvordan tankene våre påvirker helse og atferd. Hun stilte spørsmålstegn ved om hun fikk effekt av å trene fordi hun forventet det eller fordi hun faktisk trente, og på samme måte om noen som fikk mye trening, men ikke tenkte på det som trening, heller ikke fikk noen effekt. Crum fikk tak i 84 stuepiker på sju ulike hoteller i USA. Kvinnene var i aktivitet hele dagen med et høyt kaloriforbruk bare ved å gjøre jobben sin. Crum og hennes kollegaer spurte stuepikene om de trente regelmessig, hvorpå to tredeler svarte nei. De delte gruppen i to og målte vekt, blodtrykk, fettprosent og jobbtilfredshet hos alle. Den ene gruppen fikk så en kort presentasjon i form av en plakat med overskriften «Visste du at….jobben du gjør er god trening!». Teksten redegjorde for kaloriforbrenning ved å skifte på sengen, støvsuge og vaske bad samt understreket at all aktiviteten de fikk gjennom jobben tilfredsstilte helsemyndighetenes anbefaling for fysisk aktivitet med tilhørende forventede helsegevinster. Etter fire uker målte de på nytt, og gruppen som hadde sett plakaten hadde betydelig bedre verdier på alle områder, mens den andre gruppen ikke viste noen endring.
Crums team undersøkte også relasjonen mellom tankesett og stress. Er det stresset i seg selv som er negativt eller er det vår holdning til stress som gjør at det skader oss? Crum og kollegaene fra Yale testet medarbeidere som var overarbeidet og akkurat hadde fått vite at 10 prosent av arbeidsstokken skulle sies opp under finanskrisen i 2008. Halvparten av medarbeiderne fikk se en video-snutt på tre minutter som sa at selv et lavt stressnivå hemmet prestasjonsevnen og at adrenalin hemmer evnen til å tenke logisk, ta beslutninger og holde fokus, mens den andre halvparten ble eksponert for budskapet om at stress er akkurat det som skal til for å trigge et høyt prestasjonsnivå og at adrenalin gir økt energi, fokus og beslutningsevne. Gruppen som hadde fått presentert stress med en positiv vinkling rapporterte en nedgang i helseproblemer som ryggsmerter, søvnløshet og anspenthet samtidig som de taklet jobbhverdagen bedre. Du kan høre Dr. Crum fortelle om disse og andre eksperimenter i denne TED-presentasjonen.
Kan vi tenke oss yngre? Ja, ved å oppføre deg som om du var yngre, ifølge de som har forsket på det. Personer som tar det å bli eldre som en mulighet for personlig vekst, ser ut til å ha mye bedre helse i 70-, 80- og 90-årene enn dem som forbinder aldring med hjelpeløshet og forfall.
Lykkeforsker Ragnhild Nes Bang sier i denne artikkelen: Tror du at du kan få til en oppgave, påvirker det for eksempel puls og blodgjennomstrømning, og prestasjonen øker. Samme artikkel forteller at de mest aldersoptimistiske lever syv år lenger enn de andre. Vi lot oss også fascinere av en studie av 70- og 80-åringer. De ble plassert i et «tidsriktig» kloster hvor møbler, musikk, mat, tv-programmer mm var fra 20 år tidligere. Klosteret var rigget som en tidsmaskin. Det viste seg likevel ikke å være det viktigste for resultatet. To grupper dro på tidsreise i klosteret, men bare den gruppen som fikk beskjed om å oppføre seg som om de var 20 år yngre, fikk en foryngende effekt. Etter oppholdet skåret de bedre på mentale tester, hadde mykere ledd, var mer fingernemme og så bedre.
Hoi, hoi – her kunne vi holdt på lenge, men vi håper at dette utvalget av historier har understreket tankens kraft og gitt deg noe å tenke på 😉.
Her er et par andre bloggposter om tankens kraft, om du ble sugen på mer:
Ikke kvitt cravings? … ennå? (om låst- og veksttankesett)
Tenk det❣️
Monika & Beate
P.S. Lyst til å komme i gang med et sunt og godt kosthold som du tilpasser slik at det passer for deg? Her er noen muligheter: